Nordfjord: breer og vestkyst
Turkise brevatn, to brearmer fra Jostedalsbreen og Europas høyeste sjøklippe – fire dager fra innerst i Nordfjord til ytterst mot Stadhavet.
| Hva | Fire dager fra brearmene i Stryn ut til Stadhavet |
| Dag 1 | Loen Skylift og det turkise Lovatnet |
| Dag 2 | Bredagen: Briksdalsbreen og Kjenndalsbreen |
| Dag 3 | Bremanger: Hornelen og Grotlesanden |
| Dag 4 | Vestkapp og Kråkenes fyr |
| Viktigst | Aldri ut på breen uten autorisert brefører |
| Sesong | Sommerrute – breveier og fjelloverganger har kort sesong |
Nordfjord har to ting ingen andre steder i landet har på samme flekk: brearmer som kommer helt ned i dalbunnen, og en kyst som slutter brått 497 meter over havet. Denne ruten tar dere fra det ene til det andre på fire dager – to dager innerst i fjordarmene der isen ligger, og to dager ytterst der Atlanterhavet begynner.
Dag 1 – Loen: opp først, så inn
Begynn med utsikten, så gir resten av uka mening. Loen Skylift går fra fjorden i Loen opp til Hoven på 1011 meter – en av verdens bratteste pendelbaner, med et bratteste parti på rundt 54 grader. Turen tar noen minutter, og oppe ser dere hele Nordfjord, Lovatnet og fjellene rundt Jostedalsbreen på én gang. Det er den beste måten å forstå landskapet dere skal kjøre gjennom de neste dagene.
Ned igjen og inn til Lovatnet, ni kilometer unna: elleve kilometer langt, iskaldt, og med en grønnturkis farge som kommer av breslam ført ned fra Jostedalsbreen. Fargen ser digitalt manipulert ut på bilder. Den er ekte.
Ved vannet er det også verdt å vite hva som skjedde her. I 1905 og igjen i 1936 raste fjellmasser fra Ramnefjellet ut i vannet, og flodbølgene la grendene Bødal og Nesdal øde. Til sammen mistet over 130 mennesker livet. Det står minnesmerker ved vannet, og de er verdt et stopp – landskapet er vakkert og har vært dødelig, og begge deler er sant samtidig. Natten på Strynsvatn Camping, femten kilometer nord.
Dag 2 – bredagen: to armer, to daler
Dette er dagen ruten er bygget rundt. Kjør 36 kilometer sør til Olden og inn Oldedalen langs Oldevatnet – tolv kilometer grønnturkist brevatn, matet av flere brearmer fra Jostedalsbreen. Veien langs vannet er innkjøringen; dere kjører gjennom landskapet som lager fargen.
Innerst ligger Briksdalsbreen, en av landets mest kjente brearmer. Fra Briksdal går en opparbeidet vei omkring tre kilometer inn til brefronten, som kalver ned i et lite brevatn. Regn med en time hver vei til fots, eller ta en elektrisk «Troll Car» et stykke opp.
Andre brearm samme dag: Kjenndalsbreen innerst i Kjenndalen i Lodalen. Merk at de to dalene ikke møtes innerst – dere må ut til fjorden igjen og inn Lodalen fra Loen, omkring 17 kilometer inn langs Lovatnet til Kjenndalstova. Derfra er det bare en kort spasertur til utsiktspunktet under breen, så dette er den enkleste av de to å komme nær. Natten på Sande Camping ved Lovatnet.
Om å gå på bre – les dette
Gå aldri ut på isen uten autorisert brefører. Dette er ikke en formalitet. Breen har sprekker som kan være skjult under snø, og ved brefronten er det fare for iskalving og steinsprang – ved Nigardsbreen har kalving ved breporten tatt liv. Både Briksdalsbreen og Kjenndalsbreen er å se på egen hånd: dere går til utsiktspunktet, holder god avstand til brefronten, og blir stående der. Vil dere på isen, bestiller dere brevandring med autorisert fører på forhånd.
Dag 3 – Bremanger: kjøredagen, og klippen
La oss være ærlige: 135 kilometer vestover til Bremanger er en kjøredag. Til gjengjeld ender den et sted som ikke ligner noe dere har sett de to første dagene.
Hornelen reiser seg 860 meter rett opp av havet og omtales ofte som Europas høyeste sjøklippe. Toppturen er en krevende klassiker – ikke en familietur, ikke en ettermiddagsspasertur, men en ordentlig fjelltur med bratt terreng. De aller fleste ser Hornelen fra sjøen eller fra veien, og det er en fullgod opplevelse: klippen er mest imponerende nedenfra.
Sytten kilometer unna ligger Grotlesanden – 800 meter hvit sand med bilvei helt fram, og turkist vann som ser malplassert ut på 61 grader nord. Etter en dag i bilen er det den beste avslutningen ruten kan gi.
Dag 4 – Stad: der landet slutter
Femtifire kilometer nordover til Vestkapp på Stadlandet. Fra kanten av Kjerringa stuper fjellet nesten loddrett 497 meter ned i Stadhavet, og dette er det vestligste fjellplatået i Norge – med bilvei helt opp, så alle kommer dit. Været bestemmer alt: i sikt ser dere havet i alle retninger, i tåke ser dere tåke. Begge deler er verdt turen.
Siste stopp er Kråkenes fyr, 29 kilometer sør, ytterst på Vågsøy – tent første gang i 1906 og ett av landets mest værutsatte fyr. I dag drives det som selvbetjent DNT-hytte med overnatting og fyrkafé om sommeren, så dere kan faktisk avslutte ruten med å sove der havet slutter.
Praktisk
Ruten kjøres med bil. Den lengste etappen er dag 3 med 135 kilometer; ellers ligger etappene mellom 25 og 54. Overnatting: Strynsvatn Camping (dag 1), Sande Camping (dag 2), og på dag 3–4 er Kråkenes fyr et alternativ for de som vil sove i fyret. Ta med vindtøy uansett årstid – Stad er et av de mest værutsatte områdene på kysten.
Ærlige forbehold
- Aldri ut på breen uten autorisert brefører. Sprekker, iskalving og steinsprang er reelle farer, og kalving ved brefronter har tatt liv.
- Hornelen er en krevende topptur. Den passer ikke for barn eller for de som ikke går fjell til vanlig. Klippen er uansett finest nedenfra.
- Dag 3 er en kjøredag. 135 kilometer fra Loen til Bremanger – planlegg den som det.
- Dette er en sommerrute. Breveiene og Kjenndalstova har kort sesong, og fjellovergangene i området kan være stengt utenom sommeren.
- Været styrer Vestkapp. Utsikten er ikke garantert – men platået er verdt turen uansett.
Passer for
Ofte stilte spørsmål
Kan vi gå på selve breen?
Ikke på egen hånd. All ferdsel på isen krever autorisert brefører – breen har skjulte sprekker, og ved brefronten er det fare for iskalving og steinsprang. Både Briksdalsbreen og Kjenndalsbreen kan sees fra utsiktspunkt uten guide, og det er slik de fleste opplever dem.
Hvorfor er Nigardsbreen ikke med på ruten?
Fordi den ligger i Jostedalen i Luster, på andre siden av Jostedalsbreen. Selv om avstanden i luftlinje er kort, går veien hele veien rundt breen via Sogndal og Gaupne – omkring 150 kilometer hver vei. Kjenndalsbreen ligger i nabodalen og gir samme opplevelse uten kjøredagen.
Hvorfor er Lovatnet så grønt?
Fargen kommer av breslam – finmalt stein som brebekkene fører ned fra Jostedalsbreen og som holder seg svevende i vannet. Det er samme grunn til at Oldevatnet har samme farge.
Må man gå opp Hornelen?
Nei, og de fleste gjør det ikke. Toppturen er krevende og bratt. Klippen er mest imponerende sett nedenfra – fra sjøen eller fra veien – og det er en fullgod opplevelse.
Passer ruten om vinteren?
Nei. Dette er en sommerrute: breveiene har kort sesong, Kjenndalstova er åpen mai–september, og fjelloverganger i området kan være stengt utenom sommeren.