Pilegrimsleden

Fra en milestein i Oslo gamlebyen er det 643 kilometer til Nidarosdomen. Det er lengden på Gudbrandsdalsleden, den mest gåtte av pilegrimsledene i Norge og hovedveien til Nidaros i middelalderen. Underveis går du langs Mjøsa, gjennom Gudbrandsdalen og over Dovrefjell – og forbi gårder og fjellstuer som har tatt imot vandrere i sju–åtte hundre år, og som fortsatt gjør det.

Herbergene er historien

Dette er det som skiller leden fra en vanlig langtur. På Sygard Grytting ved Harpefoss sov pilegrimene i loftet fra rundt år 1300 – landets eneste bevarte herberge fra katolsk tid – og dagens vandrere kan fortsatt be om plass i det samme loftet. Oppe på Dovrefjell ligger Kongsvold Fjeldstue, med fjellstuetradisjoner trolig tilbake til 1100-tallet og egne pilegrimsrom den dag i dag. Å overnatte der er ikke et museumsbesøk – husene gjør fortsatt det de alltid har gjort. Ingen andre norske turruter har et overnattingsnettverk med så lang, ubrutt funksjon.

Ruten – fra milesteinen til domkirken

Kartet viser ti ankerpunkter på veien nordover – leden har langt flere overnattingssteder og etapper enn dette; den fullstendige planleggingen gjør du hos Nasjonalt pilegrimssenter.

Gammel vei, ny merking

Selve ferdselsveien er middelaldersk, men den merkede leden er ung: arbeidet med Pilegrimsleden startet i 1994, og de to første strekningene – fra Oslo gjennom Gudbrandsdalen, og fra svenskegrensen via Stiklestad – åpnet i 1997. Merket du følger, ble tegnet samme år av Johanna Figur Waddington: valknuten, severdighetssymbolet, kombinert med en form av Olavskorset. I dag utgjør pilegrimsledene i Norge til sammen 2361 kilometer opparbeidede turveier, pluss Kystpilegrimsleia på 1080 kilometer – og med de svenske og danske ledene er over 5000 kilometer merket mot Nidaros. Milesteinene langs leden teller ned; den første står i Minneparken i Oslo og viser 643 kilometer.

Dovrefjell er vendepunktet – og krever respekt

Etter Gudbrandsdalen stiger leden opp på Dovrefjell, opp mot 1200 meter over havet. Her er det tynt befolket, med lange strekk uten forsyningsmuligheter på veien mot Oppdal, og været kan snu raskt – dette er høyfjell, og etappen skal planlegges som en fjelltur, med utstyr og værmarginer deretter.

To ting til er viktige: høyfjellsdelen er ikke en helårsrute – tidlig i sesongen er strekningen i praksis stengt, blant annet fordi bruene over fjellbekkene først legges ut når smeltevannet har gitt seg. Og deler av strekningen går gjennom kalvingsområder for villrein: av hensyn til reinen frarådes det sterkt å krysse fjellet tidlig i sesongen. Sjekk alltid gjeldende anbefalinger og åpningsstatus hos Nasjonalt pilegrimssenter før du planlegger fjellovergangen.

Du trenger ikke gå alt

Hele leden tar omkring fire til fem uker. Men den kan like gjerne gås i deler – en etappe som dagstur, en helg mellom to overnattingssteder, eller den siste uken inn mot Trondheim. Går du minst de siste 100 kilometerne og dokumenterer det med stempler i et pilegrimspass, kan du få Olavsbrevet ved Nidaros pilegrimsgård – sjekk gjeldende ordning hos pilegrimssenteret. Ved Buvika sør for Trondheim ser vandrerne fjorden for første gang; derfra er det kort vei til Nidarosdomen, middelalderens nordligste store pilegrimsmål. Etappeplanlegging, overnattingsliste og turplanlegger finner du hos Nasjonalt pilegrimssenter – vi anbefaler bevisst ingen dagsetapper selv.

Passer for