Raet — morenen som formet kysten

To nasjonalparker på Sørlandskysten bærer spor av samme hendelse. Raet nasjonalpark utenfor Arendal og Jomfruland nasjonalpark utenfor Kragerø ligger i hver sitt fylke, men på samme formasjon: en morenerygg lagt ned da isen stanset for omkring tolv tusen år siden. Man kan gå på den. Man kan bade fra den. Og strendenes utseende – sand på den ene siden, rullestein på den andre – er en direkte følge av hvordan den ble til.

Da isen stoppet

Mot slutten av siste istid trakk innlandsisen seg tilbake. Men i en periode kalt yngre dryas, for omtrent 12 800 til 11 700 år siden, ble klimaet i Norge nesten like kaldt som under istiden selv – Golfstrømmen forlot norskekysten og tok veien tvers over Atlanterhavet mot Portugal. Årsaken til klimaomslaget er fortsatt ikke fullt ut kjent. Isen stanset, og der brefronten ble stående, hopet materialet seg opp. Resultatet ble Raet: Norges største morene, fra noen hundre meter til flere kilometer bred og noen titalls meter høy. Og disse morenene er noe helt spesielt: endemorenene fra yngre dryas er de eneste som kan følges sammenhengende rundt hele den skandinaviske innlandsisen – et av de tydeligste sporene etter istiden i hele Nord-Europa.

Én ting til forklarer mye: havet sto den gangen omkring 160 meter høyere enn i dag. Store deler av morenen ble derfor lagt ned på havbunnen – og det er hele grunnen til at Raet nasjonalpark består av 98 prosent hav og sjøbunn. Parken er nesten bare sjø fordi ryggen den er oppkalt etter, ble avsatt under vann.

Perioden er oppkalt etter en blomst

Navnet dryas kommer fra reinrosen, Dryas octopetala – en lav, hardfør fjellplante. Periodene kjennes igjen på funn av blader fra nettopp den planten i avsetningene. I dryas var floraen i Norden dominert av nøysomme, lyskrevende vekster som tålte å ligge under snø mesteparten av året; av dyr var reinen særlig utbredt. En hel klimaperiode har fått navn etter en liten hvit blomst man fortsatt finner i norske fjell.

Ryggen man kan følge

I streng forstand brukes navnet «Raet» mest om morenen på begge sider av Oslofjorden – her bruker vi det, som mange gjør, om hele formasjonen langs kysten. Ryggen danner en markert linje fra Jomfruland i sørvest, via Mølen ved Larvik til Horten på vestsiden av Oslofjorden – og over Moss og Sarpsborg til Halden på østsiden. Underveis demmer den opp innsjøer som Borrevannet og Vansjø. Og den fortsetter sørvestover: geologen Theodor Kjerulf publiserte allerede i 1863 et kart over Raet gjennom Østfold og Vestfold – men først hundre år senere ble morenen kartlagt tvers over Sørlandet, helt til Lysefjorden, av geologen Bjørn G. Andersen. Det tok et århundre å følge ryggen fra Oslofjorden til Rogaland.

Øya som kom opp av havet

Jomfruland er tre kvadratkilometer stor og bare 24 meter på det høyeste – bygget av rullestein, grus og sand, med den langstrakte formen fra sørvest mot nordøst som følger morenens retning. Materialet inneholder mye leire og oppknust skjell, et tegn på at breen rykket fram over havbunnssedimenter som allerede lå der. Og øya er ung: på grunn av landhevingen kom Jomfruland over havets nivå for omkring fire tusen år siden. Den er yngre enn pyramidene i Giza.

Hvorfor strendene er så forskjellige

Dette er det fineste med Jomfruland, og det forklarer seg selv når man vet hvordan øya ble til. Mens øya lå i bølgeslagsonen, vasket og sorterte havet morenen: på innsiden, i skjermede områder, ble det avsatt sand – på utsiden, der bølgene fra Skagerrak traff hardest, ble finmaterialet vasket bort, og igjen lå rullesteinene. Samme øy, samme materiale, to helt ulike strender – bestemt av hvilken vei bølgene kom fra.

Raet er ikke en severdighet man kjører til; det er noe man går på uten å vite det. Men noen steder er det tydelig: rullesteinsstrendene på Jomfrulands ytterside, sandbuktene på innsiden, Mølen ved Larvik i Vestfold – og skjærgården i Raet nasjonalpark, der det meste ligger under vann, av grunner som nå er lette å forstå. Geologien bak hele kyststrekningen formidles av Gea Norvegica-geoparken – og vil du bo på selve morenen, ligger Jomfruland Camping midt på den.

Passer for