Jomfruland

Jomfruland ligger ytterst i Kragerø-skjærgården som en lang, lav voll mot havet – og det er bokstavelig talt det den er. Øya er en del av raet, endemorenen som strekker seg fra Østersjøen gjennom Sverige og langs norskekysten – nærmere bestemt restene av Yngre Dryas-morenen, avsatt under den siste store klimaomveltningen for 12 900–11 700 år siden. Siden desember 2016 er øya nasjonalpark.

Øya på raet – og søsteren i Agder

Her kommer koblingen få trekker: Raet nasjonalpark i Agder ligger på nøyaktig samme morenerygg. To nasjonalparker i to fylker, dannet av samme geologiske hendelse – og du kan se formasjonen med det blotte øye: Jomfruland har rullesteinstrand på yttersiden og sandstrender på innsiden, sortert av havet gjennom tolv tusen år. Hele kysten herfra og sørover til Grimstad er én sammenhengende istidsgeologi – den Gea Norvegica-geoparken forteller resten av historien.

Nøkkentjernet

Midt på øya ligger det lille Tårntjernet – også kalt Nøkkentjernet. Det var her Theodor Kittelsen hentet inspirasjonen til sine berømte illustrasjoner av Nøkken – vesenet som stiger opp av mørke skogstjern i norsk folketro. Tjernet er restaurert, og det går sti dit, så du kan stå ved selve vannet. Kittelsen bodde på Skåtøy like ved og tegnet Jomfruland-serien i 1893, så øya er knyttet til kunstneren på to måter: som motiv, og som inspirasjonskilde. Står du ved tjernet i skumringen, skjønner du hvorfor.

Øya har flere stopp for den som går den på langs: Krikken kystfort, et tysk anlegg fra andre verdenskrig, kan utforskes – nok et kystfort i rekken langs denne kysten – og utsiktspunktet Veten gir overblikk over øya og skjærgården, så langt en 24 meter høy øy nå rekker.

Fyrene – og Norges første maskindrevne tåkehorn

Midt på øya står to fyrtårn side om side. Det gamle ble tent første gang i 1839: et 22 meter høyt tegltårn som fortsatt står. I 1874 fikk fyret tåkelur med trompet – Norges første maskindrevne tåkehorn, et lite stykke teknologihistorie ute i havgapet. Dagens fyr er et hvitmalt støpejernstårn på 31 meter med rød lanterne og lyshøyde 48 meter over havet, automatisert i 1991. Fyrene er blant kystens mest kjente landemerker – og nok et kapittel i fyrhistorien langs denne kysten.

Fugleliv, eikeskog og hvitveis

Det gunstige klimaet og den rike vegetasjonen gjør Jomfruland til et av Telemarks beste fuglesteder: mellom 60 og 70 arter hekker på øya, og Jomfruland fuglestasjon på Øitangen ved nordspissen er åpen for alle. Øya har eikeskoger, og om våren er den kjent for hvitveisteppene. Vil du bli lenger enn en dagstur, ligger Jomfruland Camping på øya – camping midt i en nasjonalpark.

Slik kommer du deg dit

Jomfruland nås med rutebåt fra Kragerø – sjekk rutetidene før du drar, særlig utenom sommersesongen. Øya er flat og fin å utforske til fots eller på sykkel, og en dagstur rekker både fyrene, strendene og tjernet.

Passer for