Frognerseteren
Dragestil fra 1891 høyt over byen – utfluktsmålet du når med Holmenkollbanen, kjent for eplekaken.
| Hva | Utsiktsrestaurant og kafé i dragestil, høyt over Oslo |
| Bygget | 1891, tegnet av Holm Munthe (ombygd 1909) |
| Historien | Seter under Frogner hovedgård; Heftye kjøpte området i 1864 |
| Vern | Regulert til bevaring (2005); blått skilt fra Oslo Byes Vel |
| To nivåer | Kafé Seterstua (selvbetjent) og Restaurant Finstua (bordservering) |
| Kjent for | Utsikten – og den berømte eplekaken |
| Hit | T-bane linje 1 til endestasjonen Frognerseteren, kort gange |
Høyt over Oslo, ved endestasjonen på Holmenkollbanen, ligger Frognerseteren – dragestil-bygningen fra 1891 som har vært byens utfluktsmål i over 130 år. Utsikten over byen og fjorden er halve opplevelsen; den andre halvparten er å komme inn fra kulda til peis, kaffe og et stykke av den berømte eplekaken.
Fra seter til folkerestaurant
Historien de fleste ikke kjenner: området var opprinnelig en seter under Frogner hovedgård. I 1864 sikret konsul og bankier Thomas Heftye – mannen bak Turistforeningen – seg eiendommen, og etter hans død kjøpte Kristiania kommune den av enken i 1889. Hovedbygningen sto ferdig i 1891, først tenkt for sportsfolk, men raskt et yndet mål for byens borgerskap. Kommunen eide bygningen helt til 2003, da den ifølge stedets egen historikk ble solgt til Tandberg Eiendom. Eplekaken har også sin historie: den tilskrives Karl A. Samuelsen, som drev stedet fra 1920 til 1971 – og den står fortsatt på menyen.
Dragestilen – nasjonalromantikk i tømmer
Bygningen er tegnet av Holm Munthe, en av dragestilens sentrale arkitekter, og er blant de fremste eksemplene på stilen som formet norsk turistarkitektur på slutten av 1800-tallet – med formspråk hentet fra stavkirker og vikingtid: dragehoder, svalganger og rikt utskåret tømmer. Dalen Hotel i Telemark (1894) hører til samme bølge. Frognerseteren er regulert til bevaring og bærer Oslo Byes Vels blå skilt. Hele historien om stilen – fra stavkirkene via Munthe til den tyske keiserens bestillinger – har fått sin egen artikkel.
Kafé Seterstua og Restaurant Finstua
Stedet har to nivåer: Kafé Seterstua, selvbetjent og uhøytidelig – smørbrød, kjøttkaker, rømmegrøt og spekemat, uten bordbestilling – og Restaurant Finstua, den intime restauranten med bordservering, hvite duker og utsikt. Begge serverer eplekaken. Meny og bestilling finner du hos stedet selv.
Slik kommer du deg dit
Ta T-banens linje 1 til endestasjonen Frognerseteren – banen har gått hit siden 1916 – og følg skiltene den korte veien ned til bygningen. Turen er en opplevelse i seg selv, med byen synkende under deg hele veien opp. Mange kombinerer besøket med Holmenkollen én stasjon lenger ned, eller bruker Frognerseteren som start- eller sluttpunkt for tur i Nordmarka – vinterstid gjerne på ski.
Passer for
Ofte stilte spørsmål
Hvor gammel er Frognerseteren?
Hovedbygningen sto ferdig i 1891, tegnet av Holm Munthe, og ble ombygd i 1909.
Hva er dragestil?
En nasjonalromantisk trearkitektur fra slutten av 1800-tallet, med dragehoder, svalganger og formspråk fra stavkirker og vikingtid. Frognerseteren er et av stilens hovedverk i Oslo.
Hvordan kommer man dit?
Med T-banens linje 1 til endestasjonen Frognerseteren, og en kort, skiltet gange ned til bygningen.
Er det kafé eller restaurant?
Begge: Kafé Seterstua er selvbetjent og uhøytidelig, Restaurant Finstua har bordservering og hvite duker.
Var det alltid restaurant her?
Nei – området var seter under Frogner hovedgård, ble kjøpt av Thomas Heftye i 1864, og kommunen bygde restauranten etter at den kjøpte eiendommen i 1889.
Hva er stedet mest kjent for?
Utsikten over Oslo – og eplekaken, som tilskrives Karl A. Samuelsen (driver 1920–1971) og fortsatt står på menyen.