Dragestilen — da Norge fant opp sin egen arkitektur

Står du foran Frognerseteren i Oslo eller Dalen Hotel i Telemark, ser du på noe ganske uvanlig: en byggestil som ble oppfunnet nesten fra bunnen av, på svært kort tid, av et land som holdt på å finne ut hva det var. Dragestilen fikk sitt gjennombrudd rundt 1890 og kulminerte omkring århundreskiftet. Så var den i praksis over. Men i løpet av de årene ble noen av Norges mest særpregede bygninger reist – og flere av dem tar fortsatt imot gjester.

Hvor stilen kom fra

Dragestilen var et forsøk på å vekke den gamle nordiske dyreornamentikken til live igjen, gjerne blandet med romanske planteslyng. Den vokste ut av den romantiske begeistringen for fortiden som preget Norge i andre halvdel av 1800-tallet – en tid da mange var opptatt av å bygge en egen norsk identitet, i generasjonene etter at landet fikk sin egen grunnlov.

Utgangspunktet var todelt. På den ene siden en voksende interesse for stavkirkene og dragefigurene i treskurden der – vil du se selve forbildet, er Heddal stavkirke i Telemark, Norges største, det nærmeste du kommer. På den andre siden det arkeologiske studiet av den gamle dyrestilen, drevet frem av forskere som Sophus Müller, Oscar Montelius, Ingvald Undset og Nikolay Nicolaysen – og dette var også årene da de første vikingskipene ble gravd frem. Formene ble hentet fra det man mente var urnorsk: stavkirkenes takryttere og dragehoder på mønespissene, loftene fra Telemark og Setesdal med utkragede andreetasjer, gamle tømmerhus og stabbur. Konstruksjonen blandet lafteverk og stavverk. Resultatet var ikke en kopi av noe som hadde eksistert, men noe nytt bygget av gamle deler.

Mannen som fikk det til å skje

Gjennombruddet kom med arkitekten Holm Hansen Munthe. Han var utdannet i Hannover, der han i 1877 tok eksamen under professor Conrad Wilhelm Hase, og kom hjem til Norge året etter. Sammen med Henrik Nissen videreutviklet han sveitserstilen – som Schirmer og von Hanno hadde introdusert i Norge, med store balkonger og svevende tak – til noe langt rikere dekorert, med ornamenter hentet fra gammel norsk tradisjon.

De første eksemplene kom i 1889, med peisestuen ved Holmenkollen. Så fulgte Holmenkollen turisthotell (1889–90), som brant allerede i 1895, og Frognerseteren hovedrestaurant, ferdig i 1891. Begge vakte betydelig oppmerksomhet også utenfor Norge.

Da keiseren ville ha ett selv

Og her tar historien en vending de færreste kjenner. Den tyske keiseren Wilhelm 2. besøkte Kristiania sommeren 1890 og ble så begeistret for Munthes bygninger at han bestilte flere selv: i årene 1892–95 tegnet Munthe både jaktanlegg og kirke for keiseren, med oppdrag i Rominten i Øst-Preussen og i Potsdam. Oppmuntret av oppmerksomheten ga Munthe i 1893 ut boken Die Holzbaukunst Norwegens in Vergangenheit und Gegenwart i Berlin, sammen med professor Lorentz Dietrichson. Det er en påfallende sløyfe: en stil som skulle uttrykke det særegent norske, ble raskt en eksportvare – med den tyske keiseren som sin fremste kunde.

Husene du fortsatt kan besøke

Samtidig skjedde noe annet. Utenlandske turister hadde begynt å komme til Norge i et helt nytt omfang, med cruiseskip inn fjordene og engelske sportsfiskere og fjellklatrere på jakt etter uberørt natur. De trengte steder å bo – og siden dragestilen var det mest norske man kunne bygge, ble den og slektningene dens stilen man møtte dem med.

• Frognerseteren (1891) er skoleeksempelet på ren dragestil, og fortsatt i drift som restaurant – lafteverk og stavverk kombinert slik stilen foreskrev, med utsikt over byen og fjorden. Munthe tegnet også sportsstuen ved Frognerseteren i 1896.
• Hotel Union Øye (1891) hører til samme bølge, men er bygget i sveitserstil – og har den uvanligste tilblivelsen: Adolf Schieldrop så prefabrikkerte hus på verdensutstillingen i Paris i 1889, og kjøpte sammen med kompanjongen Stub to bygninger fra Christian Thams' trelastfirma M. Thams & Co – ett til Øye og ett til Geiranger. Bygningen til Øye kom sjøveien i deler og ble satt sammen på stedet. Det forklarer hvordan et herskapshotell kunne reises innerst i en fjordarm uten vei.
• Dalen Hotel (1894) i Telemark er sveitserstil med dragestil-elementer – tårn, spir og rik treskurd – reist ved enden av Telemarkskanalen, fordi kanalen hadde gjort Dalen til et knutepunkt og bygda manglet et sted som kunne ta imot velstående reisende.

To av dem kan du altså fortsatt overnatte i, og på Frognerseteren spise middag – Union Øye står dessuten på listen over Norges Michelin-nøkkelhoteller.

Så var det over

Rundt 1900 gled dragestilen sammen med art nouveau – jugendstilen – i bygg som Henrik Bulls Historisk museum i Oslo fra 1898, og fikk sin siste utløper i Kristian Biongs kongevilla mellom 1907 og 1910. Deretter tok en enklere nasjonalromantisk trearkitektur over, med Arnstein Arneberg og Magnus Poulsson som ledende navn. Dragestilen levde altså knapt tjue år som hovedstrømning – men den satte spor også utenfor byggekunsten: i sølvsmedkunsten blomstret den i 1890-årene hos navn som David Andersen og Jacob Tostrup Prytz, og den preget møbelkunsten i samme periode.

Det er ikke mange steder man kan overnatte i en arkitektonisk idé. Disse bygningene er noe mer enn gamle hus: de er et forsøk, fra et land som var i ferd med å definere seg selv, på å bygge noe som så ut som det kom herfra og ingen andre steder. At de fortsatt står – og at man fortsatt kan spise middag i dem – er ganske uvanlig.

Passer for