Kittelsenhuset
Barndomshjemmet til Theodor Kittelsen – mannen bak trollene, nøkken og Pesta. Sommeråpent museum i Kragerø sentrum.
| Hva | Theodor Kittelsens barndomshjem – i dag museum, del av Telemark Museum |
| Ligger | I Kragerø sentrum, blant smale gater og smug |
| Kunstneren | Født her i 1857 – mannen bak trollene, nøkken og Pesta. Død 1914 |
| Detaljen | Som barn husket han avstanden mellom kjøkkenovnen og stuevinduet som uendelig |
| Sesong | Sommeråpent – sjekk gjeldende tider hos Telemark Museum |
Theodor Kittelsen tegnet trollene, nøkken og Pesta – bildene som fortsatt bestemmer hvordan nordmenn ser for seg folkeeventyrene. Han ble født i 1857 i andre etasje i dette huset i Kragerø sentrum, og museet som i dag fyller rommene, forvalter en detalj som er bedre enn noen utstillingstekst: som barn følte Kittelsen at avstanden mellom kjøkkenovnen og stuevinduet var uendelig.
Rommet som føltes uendelig
Det er kunstnerens egen erindring – og den henger i rommet man faktisk kan gå inn i. Mannen som senere tegnet troll så store at de fyller hele skogen, og en Pesta som brer seg over landet, husket barndomshjemmet som et sted med umåtelige avstander. Huset forklarer blikket. I stuene henger i dag et bronserelieff av Olaf Lia, museumsbutikken har bøker og Kittelsen-produkter – og i Bjørnsborgparken like ved står bysten av ham, utført av Per Palle Storm og reist i 1957.
Urmakerlærlingen som nesten ikke ble kunstner
Norsk folkekunst ble nesten ikke til. Kittelsen visste alt ved konfirmasjonen at han ville bli kunstner – men familien hadde ikke råd til å sette ham i kunstlære, så han begynte hos en urmaker i stedet. Det som endret alt, var én mann: Diderik Maria Aall av den mektige Kragerø-familien, som bestemte seg for å bekoste utdannelsen til den talentfulle kragerøgutten. I 1874 fulgte støtte fra kunstforeningen i Arendal og plass på tegneskolen i Kristiania; nitten år gammel dro han til München. Fattigdommen fulgte ham i årevis, helt til han vendte hjem til Norge i 1887 – og skapte illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes «Eventyrbog for Børn», Svartedauen-serien og resten av verket vi kjenner. Selvbiografien fra 1911 heter treffende «Folk og trold. Minder og drømme» – og den største samlingen av kunsten hans finner du i Nasjonalmuseet.
Jomfruland-koblingen
I 1889 møtte Kittelsen Inga Dahl – de giftet seg etter bare tre ukers bekjentskap og slo seg ned på Skåtøy i Kragerø-skjærgården. Og i 1893 tegnet han Jomfruland-serien: landskaper i akvarell, penn og fargestift, nesten helt uten mennesker, med dyreliv og fri natur i en ro ulik alt han hadde laget før. Det ble hans siste opphold i Kragerø. Her kommer så koblingen ingen andre trekker: øya Kittelsen tegnet i 1893, er i dag nasjonalpark – Jomfruland nasjonalpark ble opprettet i desember 2016. Du kan besøke den, og til og med campe på øya.
Besøket
Museet er sommeråpent – sjekk gjeldende tider hos Telemark Museum før du drar. Huset ligger midt i Kragerø sentrum og tar ikke lang tid å oppleve, så det passer fint sammen med en dag i byen og skjærgården. Telemark Museum driver også Venstøp, Ibsens barndomshjem utenfor Skien – men merk at det er stengt for ombygging til 2028.
Passer for
Ofte stilte spørsmål
Hva er Kittelsenhuset?
Theodor Kittelsens barndomshjem i Kragerø sentrum – han ble født i andre etasje i 1857. I dag er huset museum, del av Telemark Museum.
Hvem var Theodor Kittelsen?
Kunstneren som ga norske folkeeventyr sitt ansikt – trollene, nøkken og Pesta i Svartedauen-serien, og illustrasjonene til Asbjørnsen og Moes «Eventyrbog for Børn». Han levde fra 1857 til 1914.
Er museet åpent hele året?
Nei, det er sommeråpent. Sjekk gjeldende åpningstider hos Telemark Museum før du drar.
Hva er koblingen til Jomfruland?
Kittelsen bodde på Skåtøy i Kragerø-skjærgården, og i 1893 tegnet han Jomfruland-serien – landskaper nesten uten mennesker. Øya han tegnet, ble nasjonalpark i 2016, og du kan campe der i dag.