Morgedal
Bygda bak telemarksskien – Sondre Norheim, OL-ilden fra Øverbø, og polfareren som tok selve sydpolsbildet.
| Hva | Bygd i Kviteseid med rundt 220 innbyggere, ved Morgedalsvannet |
| Kjent som | «Skisportens vugge» – en tittel fagfolk regner som noe overdrevet, men historien er ekte nok |
| Menneskene | Sondre Norheim (telemarksskien) og polfareren Olav Bjaaland |
| OL-ilden | Tent på husmannsplassen Øverbø før lekene i 1952, 1960 og 1994 |
| Besøk | Norsk Skieventyr, Øverbø og turterrenget rundt bygda |
Morgedal i Kviteseid kalles ofte skisportens vugge – og Sondre Norheim den moderne skisportens far. Fagfolk regner begge betegnelsene som noe overdrevne, men bygda og Telemark spilte utvilsomt en viktig rolle i utviklingen av moderne skiteknikk, og Norheim var en pioner. Det er kanskje en bedre historie enn tittelen: hvorfor har en bygd med rundt 220 innbyggere fått et så stort ettermæle? Svaret handler like mye om nasjonsbygging som om ski – og om to menn som begge dro langt hjemmefra.
Skisportens vugge?
At betegnelsen er forstørret, gjør ikke historien mindre: det var her, i de bratte liene rundt Morgedalsvannet, at skiløping gikk fra nytte til lek, konkurranse og moro. Da OL-ilden skulle tennes før vinterlekene i Oslo 1952, Squaw Valley 1960 og Lillehammer 1994, skjedde det på husmannsplassen Øverbø i Morgedal – der Sondre Norheim ble født. Selv ordet slalåm kommer fra dialekten her: det betyr rett og slett «hellende spor».
Sondre Norheim – håndverkeren som endret skisporten
Sondre Norheim (1825–1897) var distriktets fremste skiløper i 1860-årene – men det var som håndverker han endret skisporten. Sammen med broren lærte han seg treskjæring og lafting, og det var den kompetansen han brukte da han utviklet kortere ski med innsving og vidjebindinger festet rundt hælen. Med det utstyret kunne skiene svinges og hoppes med – og i 1868 vant han et renn på Iversløkka i Christiania med både langrenn, hopp og slalåm. Da ble teknikken og utstyret kjent i hovedstaden, og telemarksskien hadde begynt reisen ut i verden.
Slutten på historien er mindre kjent: Norheim vokste opp på husmannsplasser og måtte ut av bygda for å finne arbeid – og i 1884 utvandret han til USA med familien, først til Minnesota, siden til Nord-Dakota. Mannen som ga navn til telemarksskien, er gravlagt i Denbigh i Nord-Dakota. Det gjør ham til en del av den store norske utvandrerhistorien – den samme du møter i Vanse på Lista, bygda som dro til Brooklyn.
Mannen bak sydpolsbildet
Og Morgedal har enda en historie av internasjonalt format: Olav Bjaaland (1873–1961), født på Søre Bjaaland i Morgedal-området, var en av de fem som nådde Sydpolen med Roald Amundsen 14. desember 1911. Han var med som skiløperen og håndverkeren – Holmenkollen-vinner med kongepokal i 1902 – og hadde ansvaret for ski og sleder underveis. Det er dessuten Bjaaland som tok det berømte fotografiet av de fire andre ved polpunktet, bildet som ble stående for ettertiden da Amundsens egne bilder ble skadet. Vil du følge tråden videre, ble polarskuta Gjøa – som Amundsen seilte Nordvestpassasjen med – bygget i Rosendal i Hardanger. I Morgedal minnes Bjaaland blant annet i navnet på bygderestauranten, som holder til i det gamle Bjaaland-museets lokaler.
Det du kan gjøre der
Midt i bygda ligger Norsk Skieventyr, museet og opplevelsessenteret som forteller norsk ski- og polarhistorie – fra samisk skikultur via polarpionerene til moderne vinteridrett. Utenfor står en morsom detalj for barna: en 45 meter lang kopi av Morgedalsvassdraget, der de kan leke med tømmerfløting og strømproduksjon. Fra bygda går en familievennlig tur opp til Øverbø, Norheims fødested. Bygda har også hotell med spa, bygderestaurant og campingplass ved vannet – og om vinteren er liene fortsatt skiterreng, slik de alltid har vært. En snau halvtime unna, i Seljord, står Sjøormtårnet ved vannet der sjøormen skal holde til.
Passer for
Ofte stilte spørsmål
Er Morgedal virkelig skisportens vugge?
Betegnelsen brukes ofte, men fagfolk regner den som noe overdrevet. Det som er sikkert, er at Morgedal og Telemark spilte en viktig rolle i utviklingen av moderne skiteknikk – og at Sondre Norheim var en pioner i både hopp og bakkeløp.
Hva gjorde Sondre Norheim?
Han utviklet kortere ski med innsving og vidjebindinger festet rundt hælen – utstyr som gjorde skiene til lek og sport, ikke bare transport. I 1868 vant han et renn i Christiania med både langrenn, hopp og slalåm. Han utvandret til USA i 1884 og er gravlagt i Nord-Dakota.
Hvem var Olav Bjaaland?
En skiløper og håndverker fra Morgedal-området – Holmenkollen-vinner i 1902 – som ble en av de fem som nådde Sydpolen med Amundsen i 1911. Det var han som tok det berømte fotografiet ved polpunktet.
Hva kan man se i Morgedal?
Norsk Skieventyr – museet om ski- og polarhistorien – med den 45 meter lange kopien av Morgedalsvassdraget utenfor, og turen opp til Øverbø, der Sondre Norheim ble født og OL-ilden er blitt tent.
Hvorfor tennes OL-ilden i Morgedal?
Før vinterlekene i 1952, 1960 og 1994 ble fakkelstafettens ild tent på husmannsplassen Øverbø – Sondre Norheims fødested – som en hyllest til skihistorien bygda står for.