Heddal stavkirke

Heddal stavkirke er den største av alle kjente stavkirker i Norge, og et av landets vakreste middelalderbygg. Den ligger på den flate, brede dalbunnen ved Heddalsvatnet, noen kilometer vest for Notodden i Telemark, og reiser seg med takryttere, spir og mange takflater som en katedral i tre. For mange er den selve innbegrepet av hvordan en «ekte» stavkirke skal se ut: sponkledd fra topp til tå, med en svalgang som løper rundt hele bygget og et virvar av bratte tak som gir bevegelse i formen.

Kirken er fra middelalderen – dateringen har vekslet mellom 1200-tallet og et godt stykke utpå 1300-tallet, og første gang den er indirekte omtalt, er i 1315. Den hører til stavkirkenes blomstringstid, og stavkirkene regnes som Norges viktigste bidrag til europeisk byggekunst – av det som en gang trolig var rundt tusen, står bare en håndfull igjen.

Sagnet om trollet Finn

Til Heddal knytter det seg et av Norges mest kjente byggesagn. Fem bønder i bygda ville reise en kirke, og en av dem, Raud Rygi, møtte en dag en fremmed som tilbød seg å bygge den – mot at én av tre betingelser ble oppfylt før kirka sto ferdig: Raud måtte enten hente sol og måne ned fra himmelen, gi sitt eget hjerteblod, eller gjette den fremmedes navn.

Raud slo til, men arbeidet gikk skremmende fort: materialene kom første natt, spiret reiste seg den andre, og det var klart at kirka ville stå ferdig alt på tredje dag. Livredd vandret Raud ut i markene, og ved Svintruberget hørte han plutselig en vuggesang fra fjellet som røpet at den fremmede het Finn. Da byggmesteren kom for å kreve sin lønn, gikk Raud bort til en stolpe og sa: «Hør, Finn, denne stolpen står ikke rett!» – og dermed var gåten løst. Den fremmede var et fjelltroll, og siden tålte ikke Finn lyden av kirkeklokker og flyttet til fjellet Himingen. Slik berget Raud livet, og Heddal fikk sin kirke.

Det tapte interiøret – og maleriet som bevarte det

Innvendig åpner kirkerommet seg helt opp til mønet. I katolsk tid var kirken viet Jomfru Maria, og blant skattene finner du den gamle «bispestolen» med utskjæringer fra sagnet om Sigurd Fåvnesbane, rosemaling fra 1600-tallet og runeinnskrifter i veggene – et fascinerende møte mellom bibelske motiver og førkristen tro. Noe av det opprinnelige interiøret er i dag bevart ved Universitetet i Oslo og i Gol stavkirke.

Men mye gikk tapt – og historien om hvordan, er en av kirkens mest tankevekkende. I 1849–1851 ble kirken restaurert etter planer av arkitekten Johan Henrik Nebelong, og da forsvant det gamle interiøret. Restaureringen fikk hard kritikk, og under den neste, avsluttet i 1955, ble alle spor av den første fjernet. Det nærmeste vi i dag kommer et vitnesbyrd om det tapte kirkerommet, er ikke et fotografi, men et maleri: Adolph Tidemands «Katekisasjon i en norsk landskirke» fra 1847 viser interiøret i Heddal slik det så ut før restauratorene slapp til. Det er en historie om hvordan 1800-tallets restaureringsiver ødela det den skulle redde – og om at kunsten bevarte det bygningsvernet mistet.

Og viktigst av alt: Heddal er fortsatt en levende sognekirke, som brukes til gudstjenester, dåp og bryllup, særlig om sommeren.

Kirken som fødte en stil

Da nasjonalromantikken løftet stavkirkene fram igjen på 1800-tallet, ble formene deres – takrytterne, de bratte takene, dragehodene – utgangspunktet for en helt ny norsk arkitektur: dragestilen, som fikk sitt gjennombrudd rundt 1890. Norges største stavkirke hører dermed hjemme i en større fortelling – den kan du lese i vår artikkel om dragestil-hotellene, om hotellene som lånte stavkirkenes former.

Slik kommer du deg dit

Heddal stavkirke ligger like ved E134, rundt fem kilometer vest for Notodden sentrum, og er godt skiltet. Fra Oslo er det knapt to timers kjøring (cirka 120 km). Kirken kombineres lett med et besøk til verdensarvbyen Notodden eller videre til Rjukan og Gaustatoppen.

Passer for