Rjukan

Rjukan er en av Norges mest fascinerende byer – en industriby bygget fra ingenting, dypt inne i den trange Vestfjorddalen ved foten av Gaustatoppen. På drøyt ti år, fra 1908 til 1920, reiste Norsk Hydro en helt moderne by her fordi Rjukanfossen var som skapt for kraftutbygging – og ferdig utbygd hadde byen 10 000 innbyggere. I dag bor det rundt 3000 mennesker her. Den kurven er industrihistorie i én setning – og arven er så unik at Rjukan, sammen med Notodden, i 2015 kom på UNESCOs verdensarvliste.

Verdensarven – og byen Hydro bygde

Verdensarvstatusen skyldes at Rjukan og Notodden representerer en av de første store industriutbyggingene i verden basert på vannkraft. Her ble kraften i fossefallene gjort om til elektrisitet, som igjen drev en helt ny kjemisk industri: produksjon av kunstgjødsel, som skulle revolusjonere verdens matvareproduksjon. Kraftstasjonen på Vemork, ferdig i 1911, var i sin tid verdens største – les mer om hele aksen på siden om Rjukan–Notodden industriarv.

Og byen selv er en del av arven. Rjukan ble reist som en mønsterby etter tidens hagebyidealer – samtidig som den var helt avhengig av Hydro som eier. Rødbyen, med vertikaldelte tomannsboliger for arbeiderne, tok mønster av Grønbyen på Notodden. Gå gjennom gatene og legg merke til detaljene: Rjukan kino er tegnet av Jacob Hanssen – samme arkitekt som tegnet Colosseum kino i Oslo – og oppe i dalen ligger Dale kirke fra omkring 1750, som minner om bygda som lå her før byen. Godset og folkene ble fraktet på Rjukanbanen, åpnet i 1909 og nedlagt i 1991 – i dag kjøres det turisttog på den om sommeren.

Kampen om tungtvannet

Vemork er også åstedet for en av andre verdenskrigs mest kjente sabotasjeaksjoner: gjennom flere aksjoner mellom 1942 og 1944 rammet de allierte tungtvannsforsyningen til det tyske atomprogrammet, med aksjonen natten mellom 27. og 28. februar 1943 som den mest kjente. I dag kan du gå «Sabotørstien» ned mot anlegget, og besøke den gjenutgravde Tungtvannskjelleren – revet med fabrikken i 1977, gravd fram nesten intakt i 2017, med permanent utstilling åpnet i 2023.

Les mer om Vemork og tungtvannshistorien →

Byen uten vintersol

Rjukan har en helt spesiell utfordring: Vestfjorddalen er så trang og dyp, med så høye fjell mot sør, at sola ikke når ned til dalbunnen i det hele tatt fra tidlig oktober til midten av mars. Innbyggerne har funnet oppfinnsomme løsninger. Allerede i 1928 bygde Norsk Hydro Krossobanen, Nord-Europas første taubane for persontrafikk, så innbyggerne kunne komme seg opp i sola om vinteren. Og i 2013 ble en gammel idé fra 1913 endelig realisert: Solspeilet, tre store, datastyrte speil montert 450 meter oppe i fjellsiden, som følger sola og kaster sollys ned på Rjukan torg. Solas tilbakekomst hver vinter feires med den tradisjonsrike Solfesten, som rundet 100 år i 2025.

Natur og aktivitet

Rjukan er også et utgangspunkt for storslått natur. Rett over dalen ruver Gaustatoppen, og på oversiden ligger Hardangervidda, fastlands-Norges største nasjonalpark og hjem for Europas største villreinstamme. Om vinteren er Rjukan et av Nord-Europas mest kjente reisemål for isklatring, med et stort antall islagte fosser å velge mellom.

Slik kommer du deg dit

Rjukan ligger i Tinn i øvre Telemark, rundt to og en halv til tre timer med bil fra Oslo. Byen er et naturlig knutepunkt for verdensarv, krigshistorie og fjell – og kombineres lett med en tur opp på Gaustatoppen.

Passer for